Оригинал материала находится по адресу:
www.nrk.no/underholdning/store_norske/4384361.html
Inger Hagerup
Etter farens død da hun var 5 år, flyttet familien rundt på Vestlandet for at moren skulle ha et levebrød. Etter artium i Volda ble hun sendt på handelsskole i Oslo. Hun hadde som barn skrevet inn til Norsk Barneblad, og i Oslo begynte hun for alvor å skrive dikt. Hun fikk etter hvert dikt og tekster på trykk i ulike blader.
Navn:Inger Hagerup Født: Bergen, 1905 Død: 1985 Kjent for: Sitt virke som forfatter. |
Inger Hagerup – Foto: NTB arkiv / Scanpix |
Gjennombrudd
Hun fikk sitt gjennombrudd i 1945 som dikteren bak Aust-Vågøy (”De brente våre gårder, de drepte våre menn”) og andre kampdikt fra krigsårene som var med i samlingen Videre.Erotikken har en viktig plass i Hagerups diktning, og hun er en tydelig og klar kvinnestemme i et mannsdominert samfunn. Hun ga ut nye diktsamlinger, samtidig som hun var medarbeider i Kvinnen og tiden og kritiker for kommunistavisa Friheten i en periode. Hun satt i styret i forfatterforeningen fra 1945-1962.
Hagerup var ingen modernist, og utover 1950-tallet ble hun angrepet av forkjempere for den ny modernistiske poesien. Hun oversatte en rekke skuespill, og gjendiktet utenlandsk poesi. Om hun ikke var nyskapende i form i voksenlyrikken, ble hun det i barnediktene.
I bøker som Så rart (1950) og Lille Persille (1961) møter barna dikt uten moraliserende pekefinger, og dikt som gir skildringer som setter fantasien i sving. Det er gjennom barnedikt og rim hun fortsatt er en del av alle nordmenns oppvekst.
Inger Hagerup var en samfunnsengasjert kvinnestemme, med et stort og variert forfatterskap for store og små.
Stem på Inger Hagerup
Oslo 1958: Forfatteren Inger Hagerup foran sin skrivemaskin sammen med sin katt. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix |
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Foto, ingress: SCANPIX