Биографическая статья об Ингер Хагеруп (на норвежском языке). Подборка фото поэтессы

Оригинал материала находится по адресу:
www.nrk.no/underholdning/store_norske/4384361.html

Inger Hagerup

Inger Hagerup (1905-1985), forfatter, født i Bergen som Inger Johanne Halsør. Inger Hagerup var en samfunnsengasjert kvinnestemme, med et stort og variert forfatterskap for store og små.
Publisert 30.12.2004 20:21. Oppdatert 31.12.2004 22:05.
Av Tron Soot-Ryen

Stem på Inger Hagerup

Etter farens død da hun var 5 år, flyttet familien rundt på Vestlandet for at moren skulle ha et levebrød. Etter artium i Volda ble hun sendt på handelsskole i Oslo. Hun hadde som barn skrevet inn til Norsk Barneblad, og i Oslo begynte hun for alvor å skrive dikt. Hun fikk etter hvert dikt og tekster på trykk i ulike blader.

Navn:Inger Hagerup
Født: Bergen, 1905
Død: 1985
Kjent for: Sitt virke som forfatter.
Sammen med Anders Hagerup flyttet hun til Trondheim i 1931 og kom inn i den radikale Mot Dag-kretsen. Etter fem år flyttet de tilbake til Oslo, der hun studerte. I 1939 kom hennes første diktsamling, Jeg gikk meg vill i skogene.

Inger Hagerup – Foto: NTB arkiv / Scanpix
Under krigen deltok hun i illegalt arbeid, og flyktet til Sverige med familien i 1943, der de kom sammen med en rekke andre unge norske forfattere. Hun skrev dikt som sirkulerte illegalt.

Gjennombrudd

Hun fikk sitt gjennombrudd i 1945 som dikteren bak Aust-Vågøy (”De brente våre gårder, de drepte våre menn”) og andre kampdikt fra krigsårene som var med i samlingen Videre.

Erotikken har en viktig plass i Hagerups diktning, og hun er en tydelig og klar kvinnestemme i et mannsdominert samfunn. Hun ga ut nye diktsamlinger, samtidig som hun var medarbeider i Kvinnen og tiden og kritiker for kommunistavisa Friheten i en periode. Hun satt i styret i forfatterforeningen fra 1945-1962.

Hagerup var ingen modernist, og utover 1950-tallet ble hun angrepet av forkjempere for den ny modernistiske poesien. Hun oversatte en rekke skuespill, og gjendiktet utenlandsk poesi. Om hun ikke var nyskapende i form i voksenlyrikken, ble hun det i barnediktene.

I bøker som Så rart (1950) og Lille Persille (1961) møter barna dikt uten moraliserende pekefinger, og dikt som gir skildringer som setter fantasien i sving. Det er gjennom barnedikt og rim hun fortsatt er en del av alle nordmenns oppvekst.

Inger Hagerup var en samfunnsengasjert kvinnestemme, med et stort og variert forfatterskap for store og små.

Stem på Inger Hagerup

Oslo 1958: Forfatteren Inger Hagerup foran sin skrivemaskin sammen med sin katt. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix

Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.

Foto, ingress: SCANPIX